Velge SSID/nettverksnavn: Fem ting å tenke på

SSID på 1-2-3-4-5 - enkle illustrasjoner til rådene i artikkelen. Velg SSID som skiller seg ut, ikke sett den til skjult, gi samme for 2,4 og 5 GHz hvis du har båndstyring, bestem deg for gjestenettverk og ikke gi samme SSID til flere forsterkere som ikke samarbeider

Hvilken SSID bruker du til ditt trådløse nett? Oppsett av nettverksnavn er verdt å bruke tid på — det kan til og med påvirke hastigheten!

Hva er en SSID og hvorfor er det viktig hvordan et nettverksnavn er satt opp? Her er en enkel guide til å velge den beste SSIDen for ditt nettverk.

Hva er en SSID?

SSID står for Service Set Identifier. Alle trådløse nett har en SSID, i dagligtale gjerne bare kalt nettverksnavn, som man må vite eller finne for å kunne koble seg til, som regel i kombinasjon med et passord.

SSIDen kan som regel endres i innstillingene til ruteren (eller annet trådløst tilgangspunkt). Nettverksnavnet kan ikke være mer enn 32 tegn langt, men ellers er det få begrensninger på hva du kan velge som SSID.

1. Gjør nettverksnavnet lett gjenkjennelig

Velg et nettverksnavn som står ut i mengden

Teknisk sett trenger ikke et nettverksnavn å være unikt, men det er praktisk at det skiller seg ut på listen over tilgjengelige nettverk.

Når man får ruter og andre trådløse tilgangspunkter levert, er de som regel allerede satt opp med ett eller flere nettverksnavn. Og når mange naboer har nettverksutstyr fra samme leverandør, ender man fort opp med at alle har nesten likelydende navn.

Dette kan være både forvirrende og frustrerende, spesielt for gjester og andre som skal finne fram for første gang.

Du står helt fritt til å kalle nettverket ditt hva du vil, så hvorfor reklamere for ruter-produsenten?

2. Nøy deg med ett nettverksnavn (single SSID)

Sørg for at alle dingser som støtter det, har tilgang til 5 GHz-båndet

Den vanligste årsaken til å ha flere nettverksnavn på samme ruter eller tilgangspunkt, er at det er tildelt én SSID per frekvensbånd – typisk vil det ene navnet inneholde tallet 5 og det andre 2, for eksempel mitt_nett_2G og mitt_nett_5G.

Hver bruker må da gjøre et valg om hvilket av disse nettene man skal koble seg på, og erfaring viser at altfor mange bruker det eldre og tregere 2,4 GHz selv når 5 GHz er tilgjengelig og ville fungere bedre for dem.

Ved i stedet å ha én felles SSID for begge frekvensbånd, slipper dere som bruker nettverket å tenke på det, og sjansene for «feiloppkobling» minsker betraktelig. Valget overlates da enten til dingsene eller til nettverket.

  • Det store flertallet av oppkoblede dingser i dag både støtter 5 GHz og har innebygd logikk for selv å velge riktig frekvensbånd å koble seg til for å få den beste ytelsen.
  • Mange trådløse rutere og aksesspunkter har også det som heter båndstyring, en teknologi som «dytter» klienter som ikke styrer seg selv, til riktig frekvensbånd.

Du kan lese mer om frekvensbånd og valg av frekvensbånd i Derfor får du bedre wifi med båndstyring.

3. Bestem deg for hva du skal gjøre med gjester

Vurder eget nettverksnavn og passord til gjester

Er det ofte gjester på besøk som bruker egne dingser på trådløsnettet? For eksempel barns venner? Da er det en god idé å sette opp gjestenettverk med eget nettverksnavn og passord.

Husk at gjestenettverk bør settes opp på det samme utstyret som hovednettverket. Ellers kan nettene skape støy for hverandre. 

Merk at det å ha et høyt antall SSIDer på samme tilgangspunkt, i seg selv kan påvirke ytelsen negativt. Det er derfor ingen grunn til å lage seg mange forskjellige kategorier av brukere.

4. Gjør nettverkene synlige

Velg om du skal la tilgangspunktet kringkaste nettverksnavnet sitt.

Selve nettverksnavnet har ikke noe med sikkerhet å gjøre, men man kan stille inn på tilgangspunktet om nettverksnavnet skal være synlig eller skjult. Å skjule SSID vil si å ikke kringkaste navnet, slik at det ikke dukker opp når dingser skanner området for tilgjengelige nettverk.

Gjestenettverk bør for enkelhets skyld alltid være synlige, ellers vil du ende opp med å bruke mye tid på å hjelpe gjestene med å koble seg til.

Å skjule SSID til hovednettverket blir ofte anbefalt som et sikkerhetstiltak, men vær oppmerksom på at:

  • En wifi-scanner vil likevel oppdage nettverket uten problemer. 
  • Å bruke skjult SSID kan påvirke ytelsen på wifi negativt, fordi det må sendes flere forespørsler for å opprette forbindelse.

For å sikre beste ytelse på wifi anbefaler vi derfor ikke å skjule nettverksnavnet.

5. Gi fornuftige navn til eventuelle wifi-forsterkere

Når du har flere forsterkere, bør du vurdere navn utfra hvilken teknologi de støtter.

Hvis hjemmenettet ditt i realiteten består av flere nettverk gjennom wifi-forsterkere (repeatere), må du også vurdere om disse skal ha samme eller forskjellige nettverksnavn. 

Når man beveger seg rundt med en trådløs dings, vil den oftest ha en tendens til å «henge igjen» på det første tilgangspunktet den koblet seg til, selv når et annet tilgangspunkt ville gitt bedre dekning.

Dette kan du lese mer om i Sticky clients: Når dingser tviholder på dårlig wifi-dekning.

Den mest effektive løsningen på sticky client-problemet er klientstyring, som vil si at tilgangspunktene selv sørger for at alle dingser alltid kobles videre til det beste tilgangspunktet når man beveger seg rundt.

Ett eller flere nettverksnavn på forsterkerne?

  • Hvis ruter og forsterkere har støtte for klientstyring, er det mest praktisk å ha ett felles nettverksnavn. 
  • Hvis du ikke har støtte for klientstyring på utstyret, har du to valg:
    • Velger du å ha felles nettverksnavn, er det opp til hver dings å finne ut hvor den hører hjemme. Noen dingser gjør en god jobb med dette på egenhånd, men i mange tilfeller vil man måtte slå wifi av og på for at smarttelefonen eller pcen skal skanne på nytt etter det sterkeste signalet.
    • Å la hvert tilgangspunkt ha sitt eget nettverksnavn, er tungvint, men gjør det enklere å se hvor man er koblet til og bytte tilgangspunkt manuelt. Det er da lurt å gi hvert tilgangspunkt et intuitivt nettverksnavn som sier hvor det befinner seg, slik at man ikke trenger å huske at for eksempel forsterker_2 er i kjeller og forsterker_3 er på loftet.

Artikkel av Jan Pedro Tumusok og Jorunn Danielsen